Aldri har utvalget av strenger til stryke-instrument vært bredere enn i dag, og utviklingen fortsetter. Produsentene tar i bruk ny-utviklede materialer, og nye teknikker som gir oss mange flere varianter. Samtidig holder produsentene fast ved det beste av det som kom på markedet for mange år siden. Jeg trekker ikke her fram en bestemt produsent, eller bestemte enkeltstrenger. Men gir et bilde av ulike typer strenger, og hvilke bruksområder de er aktuelle for. Fiolinstrengene er delt i 3 hoved-grupper, stål-strenger, syntetiske strenger, og tarm-strenger. Istedenfor tarm brukes ofte betegnelsen gut. Gut er en tvunnet, slipt, polert og impregnert tarm. Stål-strenger er det sikreste valg i flere sammenheng, og utviklede stål-strenger er på mange instrument det beste alternativ. Stål-strengen holder stemmingen straks etter opp-stemming. Et slikt sett er derfor nyttig å ha som reserve. Syntetiske strenger utgjør den største gruppen. Disse er laget av flere slags syntetisk materiale, både kompakt og sammensatt, såkalt multi-filament. Disse trenger en viss tid etter opp-stemming før de er stabile, og vi må også regne med en viss inn-spilling før de klinger maksimalt. Dette varierer, og produsentene arbeider med å korte ned både stabilisering og inn-spillings-tid. Klang-messig taper disse strengene seg over tid. Det merkes best når en skifter til en ny streng av samme type etter en tids bruk. Gut-strenger er de mest holdbare klangmessig, og ofte de som gir den fyldigste og rikeste klang. Men gut påvirkes av enhver endring i luft-fuktighet. De må derfor stemmes ofte etter som fuktigheten endrer seg. Til barne-fioliner er stål-strengene det narurlige valg, bortsett fra til viderekomne med 3/4-fiolin. Forøvrig er den enkelte fiolin og utøver avgjørende for strenge-valget. Det samme gjelder om valg av strenge-tykkelse. Mange strenger finnes i soft, medium og strong, som tilsvarer myk, medium og sterk. Det enkelte instruments egenskaper er avgjørende for dette valget. Ved tvil må en velge medium. På en nybygget fiolin er medium eller strong kanskje det beste. På et gammelt og godt innspilt instrument er gjerne soft det som gir den rikeste klangen. Det kan lønne seg å prøve alternativer. Skifte av en enkelt streng med annen tykkelse eller et annet merke, kan gi positivt resultat. E-strengen spiller en viktig rolle i denne sammenheng. Den finnes i varianter av rent karbon-stål og legeringer med nikkel. De kan være belagt med tinn eller gull, og noen har en om-spinning av aluminium, krom, nikkel eller titan. Tilsats-metallene medvirker til forskjellig tyngde av strengen. Tyngde er et viktig element for klang-bildet. Teoretisk gir en tung streng mer dybde i tonen, mens lett materiale fremhever lysere klang. Dette utnyttes i produksjonen av de dypere strengene D og G. E- og A-strengen kan hver for seg ha en nøkkel-funksjon i å fremheve det beste klangbildet i en fiolin.